SANDEN FORSVINNER
ARTIKKEL I FJORDENES TIDENDE HER
SE BJARNE ELDEVIK SIN FILM HER
Sitat Bjarne Eldevik:
No er grunneigarane langs kysten grundig lei å rydde opp etter desse båtane
og krev handling frå staten som skryter av det er dei som råder over all tang og tare i sjøen.
Kor lenge skal «vi» godta at taretrålarane raserer havet for tare med gammalt utstyr.
Av all taren som blir hausta av desse taretrålarane blir 5.ganger laustare liggande att på havbotnen….
Havbotnen «barberes» for tare, alt høvles over slik at det er bare åpen sandbotn att.
Store ødeleggelser av vegetasjonen langs kysten.
Leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund peker på at taretrålingen fører til at det ikke blir noen ting igjen på havbotnen……..
Kven har ansvaret??
STEIN RAMLET NED UTENFOR MOLOEN I REFVIK
En forholdsvis diger stein har ramlet ned et stykke utenfor moloen, rett der som Fasta-dama hadde sin
gardfjøs. Det er jo et under at den ramlet ned der ute, hvor den ikke kunne gjøre så stor skade.
Det var ganske skremmende å se størrelsen på den.
14.05.15 -epl
RESTER AV ENGELSK SKONNERT
For en tid tilbake ringte Roald Refvik til undertegnede å sa at det var noen interessange bjelker å hente i Vedvika.
Disse var spesielle for Refvik og burde taes vare på av folket og bygda.
John Egil Eriksen var i nabobygda å hentet disse bjelkene. De var så tunge at en måtte ha to mann for å løfte de i endene.
Historien til disse bjelkene er ganske fantastisk.
Det hadde seg nemlig slik at i 1858 så forliste det en engelsk skonnert her i Revikja.
Den ble ført inn i Revikja om kvelden og fortøyd ved naustene her. En av hjelpelosene i båten var uenig med dette, han mente de skulle ankre i Televika. De skule nemlig føre skipet til Selje neste dag. Seilene på båten var stygt skadde. Med et skiftet været til nordvest og drev skipet iland i fjæra og der knakk skipet sammen. Dagen etter lå det hvetekorn i hele fjæra her. Kapteinen eide selv hele lasten. 1200 tønner med hvete. Dette skulle selges i England. Revikjarane berget mye av hveten og tørket kornet på låver og loft. Chr. Berg på Vågsberget kjøpte de 3-400 tønnene som ble berget. Det ble fortalt lenge etterpå at kapteinen var missfornøyd med lossinga og det han fikk tilbake av lasten. Han ble en fattig mann på hendelsen, sa han og spådde en forbandelse over Refvik. Spådommen slo til da Refvik brann 15 år senere sier sagnet.
I den tiden da båter forliste, var folk som bodde rudnt ute etter å finne noe de kunne bruke fra skipet. All tømmertet fra den engelske skonnerten ble tatt på land. De fleste bodde på Bakken i Vedvik. De fikk tak i flere dekksbjelker fra skipet. Disse ble brukt til bjelkelag da de skulle bygge seg ny låve. Her er bilde av "gamlelada" på Bakken. I sommer ble denne låven revet ned og i dag er disse skipsbjelkene tilbake i Refvik.
En uoffesiell verson om disse bjelkene er at de ble eid og lagret på "lensmannsgården" der bygdehuset er nå. Disse bjelkene ble sikkert lagret i naustene siden bygda brann i 1892 og kan være en rimelig forklaring på hvorfor bjelkene overlevde. Dette forteller Anne Bakke, som understreker at dette er noe man ikke helt vet for sikkert. Det var slik at Høybakken (der Johhny Myhre bor i dag) var endel av lensmannsgården dengang da og da den delen ble skilt ut av gården ble Pernille som gift med eieren av Bakken, muligens som medgift.
Nå ligger disse 155 år gamle bjelkene, med denne spennende historien i låven til John Egil.
Så får vi se om vi finner noe spennende å bruke dei til eller om forbannelsen med dei fremdelse følger med....
men som John Egil selv sa "låven står no endå".
-epl
Kilde og foto; Bygdebok og Roald Refvik
HØSTMARKEDET VAR EN SUKSESS
Både arrangører og selgere, iallfall de vi har snakket med, var veldig fornøyde.
Det var et nydelighøstvær, det var folk til og fra hele dagen.
Kafèen var stort sett full hele tiden. Det var virkelig en super dag.
På kvelden var det like stor suksess med Lensmannspuben og stemningen var god.
Dette må vi gjøre igjen! Det er fantastisk å se at vi som lita bygd klarer å dra iland et slikt arrangemang.
Det er en positiv dugnadsånd her og folk går på med liv og lyst.
Det skaper et godt samhold og et unikt miljø. Her er det trivsel! Uten den, ville ikke noe slikt la seg gjennomføre.






